Det har funnits en väntkur här. Den hade fyra väggar och dörr, vilket jag brukar vilja ha för att kalla det byggnad (egen definition) och till och med en eldstad, så Frostberget klassificeras som "trafikplats med expeditions- eller väntsalsbyggnad" om än med viss tvekan.
Erik W. Johansson har i gamla Postvagnen skrivit följande trevliga inlägg:
Vi var to norske jernbaneentusiaster som i juli 1974 dro nordover Inlandsbanan. Vi måtte jo få med oss den før den ble nedlagt - det så mørkt ut for den da. Det var "camp & rail" som gjaldt - vi overnattet i telt på de mest avsides plassene. Turen gikk fra Oslo til Karlstad, med buss til Deje og X17 videre til Borlänge. Derfra bak T41 til Mora og så videre oppover Inlandsbanan i Y7 og Y8. Hastigheten var ofte langt høyere enn de fastsatte 85, men noe skulle jo kompensere for lokførernes kafferast hos kjente langs linjen.....
Ved Frostberget slo vi ikke opp telt. SJs utmerkede holdeplassbygning rommet to benker, et bord, stearinlys og en vedovn. Ved var det også godt med. Vi hadde det nesten herskapelig. Ut på kvelden ble det faktisk ganske kjølig, så vi tente opp i ovnen. Det var det lenge siden noen hadde gjort, for det ble et leven fra ovnsrøret. En liten ugle hadde tilhold der, og den ble nok litt fornærmet på oss den den ble varm i stjerten. I de ca. 10-12 timene vi tilbrakte på Frostberget, så vi ingen mennesker og det var heller ingen bil som krysset planovergangen noen hundre meter nord for holdeplassen. Noen rensdyr var eneste besøkende.